Departementets svarfrist til ESA om Norges praktisering av vanndirektivet er 28. august. Kan statsråden bekrefte om departementet i sitt svar legger til grunn at norsk forvaltningspraksis siden 2015 har vært i samsvar med Weser-dommen, og redegjøre for hvilke konsekvenser departementet mener det vil ha for allerede gitte tillatelser dersom praksisen ikke har vært det?

Spørsmålet

Departementets svarfrist til ESA om Norges praktisering av vanndirektivet er 28. august. Kan statsråden bekrefte om departementet i sitt svar legger til grunn at norsk forvaltningspraksis siden 2015 har vært i samsvar med Weser-dommen, og redegjøre for hvilke konsekvenser departementet mener det vil ha for allerede gitte tillatelser dersom praksisen ikke har vært det?

Begrunnelse

NRK meldte 21. juli 2026 at flere jurister mener Norge gjennom over ti år kan ha godkjent kraftverk og oppdrettsanlegg på grunnlag av en juridisk standard som ikke er i samsvar med EUs vanndirektiv. Bakgrunnen er en klage til ESA fra jurist Håvard Skallerud, som gjelder norsk forvaltningspraksis generelt og ikke et enkeltvedtak. Kjernen i klagen er EU-domstolens avgjørelse i Weser-saken fra 2015, som slo fast at forbudet mot forringelse er rettslig bindende for enkeltprosjekter, og at en forringelse på én enkelt kvalitetsindikator er tilstrekkelig til å utløse direktivets strenge unntaksregime. Jusprofessor Ole Kristian Fauchald ved Universitetet i Oslo uttaler til NRK at Klima- og miljødepartementets veileder fra 2021 er mangelfull, fordi den ikke har tatt opp i seg presiseringene fra EU-domstolens rettspraksis. Fauchald uttaler videre at dersom myndighetene ikke har fulgt denne tolkningen og dette har ført til traktatbrudd, har Norge en forpliktelse til å rette opp traktatbruddet så raskt som mulig. Professor Hallvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen uttaler at klagen ser ut til å dokumentere at norsk praktisering ikke er i tråd med EU-domstolen, og at saken i ytterste konsekvens kan ende i EFTA-domstolen. ESA har gitt departementet frist til 28. august 2026 med å svare på klagen. Departementet har overfor NRK avvist å kommentere saken før svaret er avgitt. Spørsmålet om hvorvidt forvaltningen har lagt riktig rettslig standard til grunn, er ikke et spørsmål om skjønnsutøvelse, men om Norge har overholdt forpliktelser vi er bundet av gjennom EØS-avtalen. Dersom standarden har vært feil, oppstår spørsmålet om hvilke vedtak som er fattet på mangelfullt grunnlag, og hva forvaltningen vil gjøre med dem. Dette gjelder ikke bare framtidige søknader, men også tillatelser som allerede er gitt, herunder pågående saker som Statkrafts søknad om oppgradering av Aura II i Molde kommune. Med svarfristen få dager unna er det ikke lenger tale om en vurdering departementet skal foreta. Departementet har på dette tidspunktet tatt stilling til spørsmålet i sitt svar til ESA. Stortinget bør derfor få kjennskap til hvilket standpunkt regjeringen har inntatt, og hvilke konsekvenser regjeringen selv mener standpunktet vil ha.