– Vi trenger ikke flere seminarer, vi trenger lovgivning

EU-kommisjonen vil fornye satsingen på et sosialt Europa. Men både fagbevegelsen og sosialdemokrater i Europaparlamentet mener Kommisjonen går for forsiktig fram. De etterlyser bindende regler for blant annet kunstig intelligens i arbeidslivet. Fra arbeidsgiversiden kommer en annen advarsel: Nye regler må ikke føre til større byrder og svekket konkurransekraft.

– Vi trenger ikke flere seminarer, vi trenger lovgivning.

Det sier Gaby Bischoff, visepresident i den sosialdemokratiske S&D-gruppen i Europaparlamentet, etter at EU-kommisjonen la fram sin nye melding om den europeiske søylen for sosiale rettigheter.

S&D mener Kommisjonen peker i riktig retning, men at tiltakene ikke er sterke nok. Særlig reagerer gruppen på at Kommisjonen foreløpig vil vurdere støttetiltak og erfaringsutveksling når det gjelder algoritmisk styring av ansatte. Bischoff mener arbeidstakere som får arbeidstid, prestasjoner eller ansettelsesforhold vurdert gjennom algoritmer, må få et bindende rettslig vern.

Også den europeiske faglige samorganisasjonen ETUC mener det haster med sterkere tiltak. Generalsekretær Esther Lynch sier at Europa raskt må endre kurs dersom EU skal ha mulighet til å nå sine egne sosiale mål.

To av tre mål ligger etter

Kritikken kommer samtidig som tallene viser at EU sliter med å nå flere av målene som ble satt på det sosiale toppmøtet i Porto i 2021.

EU har satt som mål at minst 78 prosent av befolkningen mellom 20 og 64 år skal være i arbeid innen 2030. I 2025 var andelen kommet opp i 76,1 prosent, og dette målet regnes derfor som innen rekkevidde.

Men på de to andre områdene går det betydelig tregere.

Målet er at minst 60 prosent av voksne skal delta i opplæring hvert år. Det siste tilgjengelige tallet er 39,5 prosent. EU har samtidig lovet at minst 15 millioner færre mennesker skal være utsatt for fattigdom eller sosial eksklusjon sammenlignet med 2019. Så langt er reduksjonen bare rundt 3,5 millioner.

Det er bakgrunnen for at Kommisjonen nå vil gi den europeiske søylen for sosiale rettigheter ny kraft.

Tre områder skal prioriteres

Den sosiale søylen ble vedtatt i 2017 og består av 20 prinsipper om blant annet rettferdige arbeidsvilkår, sosial trygghet og like muligheter.

EU-kommisjonen peker nå ut tre områder som krever særlig oppmerksomhet: høye levekostnader, kunstig intelligens og framtidens arbeidsliv, samt økonomiske og sosiale ulikheter.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen mener Europas sosiale modell er en av unionens største styrker.

Hun viser til at teknologiske endringer påvirker arbeid og dagligliv samtidig som høye kostnader til bolig, energi og nødvendige varer legger press på husholdningene.

Kommisjonen mener derfor at kampen mot fattigdom og sosial eksklusjon må kombineres med flere gode jobber og bedre tilgang til arbeidsmarkedet.

50 millioner står utenfor arbeidsmarkedet

En av utfordringene er at nær 50 millioner mennesker i arbeidsfør alder står helt utenfor arbeidsmarkedet og heller ikke søker arbeid.

Kvinner utgjør den største gruppen, med rundt 32 millioner. I tillegg kommer rundt 12 millioner arbeidsledige og 6,5 millioner undersysselsatte som ønsker å arbeide mer.

Kommisjonen har derfor startet konsultasjoner med partene i arbeidslivet om hvordan flere av dem som møter store hindringer, kan få tilgang til jobb.

Men også her kommer det advarsler.

S&D understreker at «aktivering» ikke må bety press for å få mennesker inn i hvilket som helst arbeid. Tiltakene må ifølge gruppen kombineres med tilgang til utdanning, barneomsorg, helsetjenester og tilstrekkelig inntektssikring.

Kampen om kunstig intelligens

Kunstig intelligens kan bli et av de vanskeligste spørsmålene.

Kommisjonen vil opprette en ekspertgruppe som skal analysere hvordan KI vil påvirke arbeidsmarkedet på mellomlang og lang sikt.

Det er fagbevegelsen og deler av Europaparlamentet ikke fornøyd med.

De mener utviklingen går så raskt at EU allerede nå bør lage bindende regler for hvordan kunstig intelligens og algoritmer kan brukes overfor arbeidstakere.

S&D krever blant annet sterkere regler for KI på arbeidsplassen, retten til å koble fra arbeid utenfor arbeidstid, psykososiale belastninger, ekstremvær, omstilling og underleverandørkjeder.

Arbeidsgiverne advarer mot mer regulering

Presset kommer imidlertid ikke bare fra dem som mener EU gjør for lite.

Den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen BusinessEurope har i sine innspill til arbeidet med den sosiale søylen og den kommende lovgivningen advart mot at nye regler fører til ytterligere administrative byrder.

BusinessEurope mener sosialpolitikken må ses i sammenheng med Europas konkurransekraft, og at både medlemslandenes myndighet og partenes rolle i arbeidslivet må respekteres. Organisasjonen etterlyser mer forenkling og advarer mot unødvendige nye rapporterings- og dokumentasjonskrav.

Dermed tegner det seg en tydelig politisk strid: Fagbevegelsen og deler av Europaparlamentet vil ha flere bindende arbeidstakerrettigheter, mens arbeidsgiversiden frykter at mer detaljert EU-regulering kan svekke bedriftenes konkurranseevne.

Quality Jobs Act blir neste slag

Mye av denne konflikten vil trolig samle seg rundt den kommende Quality Jobs Act, som EU-kommisjonen etter planen skal legge fram senere i 2026.

Fagbevegelsen ønsker at lovpakken skal gi reelle og bindende rettigheter på områder der arbeidslivet er i rask endring.

Blant annet har europeiske fagforbund krevd sterkere vern mot ekstrem varme på arbeidsplassen, med rett til pauser, vann, skygge og tilpasning av arbeidstid. Kravene har fått ny aktualitet etter sommerens kraftige hetebølger.

Arbeidsgiversiden vil på sin side at Quality Jobs Act skal utformes slik at den ikke legger ytterligere administrative byrder på virksomhetene.

Dermed handler diskusjonen om mer enn én ny melding fra EU-kommisjonen.

Den handler om hvilken retning Europas arbeidsliv skal ta: Hvor mye skal overlates til medlemslandene og partene i arbeidslivet, og hvor langt skal EU gå i å gjøre sosiale prinsipper om til rettigheter som arbeidstakerne faktisk kan håndheve?