Norge har ingen annen kraftkilde som kan erstatte vannkraften i perioder med høyt forbruk om vinteren. Det skriver energiministeren i et svar til Marius Arion Nilsen (FrP), som ba regjeringen forklare beredskapen ved lave magasinnivåer og svake europeiske gasslagre.
Så langt i år er norsk nettoeksport 3,5 terawattimer. Det er 10,7 terawattimer mindre enn på samme tidspunkt i fjor. I Sør-Norge er produksjonen fra regulerbar vannkraft rundt fem terawattimer lavere enn året før, samtidig som tilsiget også har vært rundt fem terawattimer lavere.
I prisområde NO2 var energiinnholdet i magasinene 16,4 terawattimer da svaret ble gitt. Det var om lag 0,8 terawattimer lavere enn på samme tidspunkt i 2022.
Vindkraft bidrar særlig om vinteren og gjør det mulig å spare vann når det blåser. Men vannkraften sto for rundt 90 prosent av norsk kraftproduksjon i 2025, mens vindkraften sto for rundt ni prosent.
Energiministeren peker derfor på forbindelsene til det nordiske og europeiske kraftsystemet som en del av beredskapen. I lange tørre perioder kan Norge importere kraft fra nabolandene. Så langt i år har Norge hatt nettoimport fra Sverige.
NVE vurderer fortsatt ressurssituasjonen som god i alle norske prisområder, men følger utviklingen i Sør- og Midt-Norge tettere. Regjeringen viser også til en styringsmekanisme som åpner for gradvis sterkere tiltak dersom forsyningssikkerheten blir truet.