Av Leif Sande. Ja-siden har et knapt overtak i den siste Gallup-målingen før islendingene 29. august skal avgjøre om landet skal gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU. Samtidig følger Brussel avstemningen med stor interesse.
Av dem som har tatt stilling til hvordan de vil stemme, sier totalt 51 prosent at de «helt sikkert» eller «sannsynligvis» vil stemme ja til å gjenoppta Islands medlemskapsforhandlinger med EU. Tilsvarende tall på nei-siden er 48 prosent.
42 prosent svarer at de helt sikkert vil stemme ja, mens 9 prosent sier sannsynligvis ja. På nei-siden svarer 41 prosent helt sikkert nei og 7 prosent sannsynligvis nei. Målingen ble gjennomført av islandske Gallup mellom 1. og 13. august og hadde et utvalg på 4.128 personer. Gallup beregner fordelingen blant dem som tar stilling til 51,5 prosent ja og 48,5 prosent nei. Forskjellen ligger innenfor feilmarginen på 2,5 prosentpoeng.
Allerede tett knyttet til EU
Folkeavstemningen 29. august gjelder ikke om Island skal bli medlem av EU. Islendingene skal ta stilling til om medlemskapsforhandlingene, som ble stanset i 2013, skal gjenopptas. Dersom det blir ja og Island senere framforhandler en medlemsavtale, skal selve avtalen legges fram for folket i en ny avstemning.
Island står allerede EU svært nær. Som Norge er landet med i EØS og dermed en del av EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital. Island deltar også i Schengen-samarbeidet.
EU er samtidig Islands klart viktigste handelspartner. I 2025 sto EU for 53,6 prosent av Islands samlede varehandel, og hele 66,5 prosent av den islandske vareeksporten gikk til EU.
EU følger avstemningen tett
Også i Brussel blir den islandske avstemningen fulgt med stor interesse. EUs utvidelseskommissær Marta Kos sier at en islandsk beslutning om å gjenoppta forhandlingene vil være et uttrykk for at EU har fått økt tiltrekningskraft i en verden som er i rask endring.
Island skiller seg dessuten klart fra mange andre søkerland. Gjennom flere tiår med EØS-medlemskap har landet allerede innført store deler av EUs regelverk. Kos mener derfor at medlemskapsforhandlingene kan gjennomføres på ett til to årdersom ja-siden vinner. Islands utenriksminister Thorgerdur Katrin Gunnarsdottir har tidligere pekt på 2028 som et mulig tidspunkt for medlemskap, forutsatt at en ferdig avtale også blir godkjent av islendingene.
Fiskeriet blir den vanskelige saken
Den største utfordringen i eventuelle nye forhandlinger ventes å bli fiskeriet. Fiskeressursene har stor økonomisk og politisk betydning for Island, og motstanden mot EUs felles fiskeripolitikk står sterkt blant EU-motstanderne.
Samtidig har EU nå signalisert at det kan være mulig å finne særskilte løsninger. Marta Kos har understreket at Brussel kjenner Islands særlige interesser innen fiskeri og landbruk, og at EU er innstilt på å finne løsninger som tar hensyn til både Island og medlemslandene.
Sikkerhet har kommet inn i EU-debatten
EU-debatten på Island handler heller ikke lenger bare om fisk, økonomi og valuta. Krigen i Ukraina, en mer usikker verdensorden og utviklingen i Arktis har gitt sikkerhetspolitikken langt større plass enn da de tidligere medlemskapsforhandlingene stoppet i 2013.
Motstanderne mener på sin side at Island allerede har den sikkerheten landet trenger gjennom NATO og forsvarsforholdet til USA, og at EU-medlemskap ikke er svaret på Islands økonomiske eller sikkerhetspolitiske utfordringer.
Dermed ligger det an til en svært jevn sluttspurt. Ja-siden går inn i de siste dagene med et lite overtak i Gallups måling, men med en forskjell som er så liten at utfallet 29. august fortsatt er åpent.
Vil kunne ha stor betydning for Norge
Stemmer islendingene ja til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene, vil dette kunne få stor betydning for Norge. Om EØS-avtalen vil kunne videreføres dersom Norge og Liechtenstein blir stående igjen som de eneste EØS/EFTA-landene, er usikkert.
EØS-avtalen ble opprinnelig utformet for en langt større EFTA-side enn den som eksisterer i dag. Avtalen har samtidig en egen oppsigelsesklausul. Artikkel 127 slår fast at en avtalepart kan tre ut av EØS-avtalen med minst tolv måneders skriftlig varsel. Etter en slik melding skal de øvrige avtalepartene møtes for å drøfte hvilke endringer som er nødvendige i avtalen.
Trine Sundnes, leder i Europabevegelsen, sier at hun er overbevist om at et islandsk ja i den kommende folkeavstemningen vil sparke i gang en ny EU-debatt i Norge.
– Da må vi seriøst vurdere en tilsvarende prosess, sier hun og viser til en undersøkelse fra Ipsos der 53 prosent sier de ville ønsket norsk EU-medlemskap dersom EØS-avtalen bortfaller.
Et eventuelt islandsk EU-medlemskap kan dermed sette EØS-avtalen under kraftig press.