Av Leif Sande, faglig sekretær, Retning EU. Europeisk fagbevegelse slår alarm mot en ny selskapsform som kan åpne for regelshopping, postboksselskaper og svekket medbestemmelse. Forslaget er EØS-relevant, og Norge står på utsiden når den avgjørende lovkampen føres.

EU-kommisjonen vil gjøre det enklere å etablere og drive selskaper på tvers av landegrensene. Forslaget har fått navnet «EU Inc.» og omtales som EUs 28. selskapsregime – et alternativ til de 27 nasjonale selskapsformene.

I utgangspunktet høres dette ut som en fornuftig forenkling. Et EU Inc.-selskap skal kunne etableres digitalt innen 48 timer, til en offentlig kostnad på maksimalt 100 euro og uten krav om minste aksjekapital. Entreprenører skal slippe å forholde seg til like mange nasjonale prosedyrer når virksomheten vokser over landegrensene.

Men bak løftene om mindre byråkrati ligger et spørsmål som går rett inn i kjernen av det organiserte arbeidslivet:

Skal et selskap kunne velge registreringslandet som gir de svakeste pliktene overfor arbeidstakerne, selv om virksomheten og de ansatte befinner seg i et annet land?

Europeisk fagbevegelse mener risikoen er så alvorlig at forslaget ikke kan vedtas i sin nåværende form.

ETUC krever at forslaget stanses

Den europeiske faglige samorganisasjonen ETUC har advart om at EU Inc. kan bli et redskap for regelshopping, sosial dumping og omgåelse av arbeidstakernes kollektive rettigheter.

Kommisjonens forslag legger som utgangspunkt reglene om ansattes innflytelse til landet der selskapet er registrert. Samtidig skal selskapene kunne registrere seg i ett land og ha arbeidstakere og økonomisk aktivitet i andre land.

Dermed oppstår et åpenbart insentiv: Hvorfor registrere selskapet i et land med sterke regler om ansatterepresentasjon, medbestemmelse og kontroll når man kan velge et land med svakere krav?

ETUC frykter blant annet at selskaper kan:

  • registrere seg i land med svakere arbeidstakervern;
  • omgå tariffavtaler og kollektive rettigheter;
  • dele virksomheten opp i mindre selskaper for å komme under tersklene for informasjon, konsultasjon og styrerepresentasjon;
  • gjøre det vanskeligere for arbeidstilsyn, skattemyndigheter og trygdeinstitusjoner å plassere ansvar;
  • bruke aksjeopsjoner som erstatning for reell lønn eller ordinære arbeidsavtaler;
  • etablere postboksselskaper uten reell økonomisk aktivitet i registreringslandet.

ETUC krevde først at behandlingen måtte stanses inntil bindende garantier for arbeidstakerne var tatt inn i selve lovteksten. Etter en kritisk vurdering fra juridisk tjeneste i EUs ministerråd gikk organisasjonen lenger og krevde: Kommisjonen må trekke forslaget og utarbeide det på nytt.

Den juridiske innvendingen er alvorlig. Kommisjonen har brukt artikkel 114 i EU-traktaten som hjemmel. Denne bestemmelsen brukes til å harmonisere nasjonale regler i det indre markedet. Rådets juridiske tjeneste skal ifølge ETUC på sin side har konkludert med at artikkel 50, som gjelder etableringsfrihet og selskapsrett, er riktig hjemmel. ETUC peker også på at artikkel 114 ikke uten videre kan brukes for bestemmelser som berører arbeidstakernes rettigheter og interesser.

Det handler derfor ikke bare om politisk uenighet. Det stilles spørsmål ved om hele forslaget er bygget på riktig rettslig grunnlag.

Les ETUCs krav om at forslaget trekkes og revideres.

Transportarbeiderne krever unntak

Bekymringen er særlig sterk i transportsektoren. Her er grensekryssende virksomhet, lange underleverandørkjeder og kompliserte selskapsstrukturer allerede en del av hverdagen.

European Transport Workers’ Federation (tranportarbeiderne), ETF, mener EU Inc. kan forsterke problemer EU har brukt mange år på å bekjempe.

Transportsektoren kjenner postboksselskapene fra før. Et selskap kan være registrert i ett land, ha administrasjon i et annet, hente sjåfører fra et tredje og utføre oppdrag i et fjerde. Når ansvar, arbeidsgiverfunksjoner og økonomisk aktivitet splittes mellom flere land, blir kontrollen vanskeligere.

ETF frykter at EU Inc. vil gi useriøse aktører enda et verktøy for å velge den mest fordelaktige selskapsretten, samtidig som den faktiske virksomheten foregår et annet sted.

Forbundet krever derfor at forslaget trekkes, eller at hele transportsektoren unntas. Dersom EU Inc. likevel blir vedtatt, krever ETF blant annet:

  • dokumentert, reell etablering i registreringslandet;
  • at registreringen må være knyttet til faktisk økonomisk aktivitet;
  • at transportlisenser og arbeidsrettslige plikter gjelder uavhengig av selskapsformen;
  • vern mot omgåelse av tariffavtaler og medbestemmelse;
  • tydelig arbeidsgiveransvar gjennom hele underleverandørkjeden;
  • sterkere samarbeid mellom arbeidstilsyn, transportmyndigheter og andre kontrollorganer;
  • fortsatt adgang til å stille sosiale krav i offentlige anbud og konsesjoner.

For seriøse transportbedrifter er dette også et spørsmål om konkurranse. Bedrifter som betaler riktig lønn, følger arbeidstidsreglene og tar ansvar for sikkerheten, skal ikke tape oppdrag til selskaper som har organisert seg bort fra de samme forpliktelsene.

Les ETFs offisielle posisjon om EU Inc..

Norske regler forsvinner ikke automatisk

Det er samtidig viktig å være presis. En utenlandsk selskapsadresse opphever ikke automatisk norske regler om lønn, arbeidstid, kjøre- og hviletid, utsendte arbeidstakere, skatt eller trygd.

Lovvalget for en arbeidsavtale bestemmes av andre regler, blant annet hvor arbeidstakeren vanligvis utfører arbeidet. Transportsektoren er dessuten omfattet av egne EU-regler om kabotasje, utsending og kontroll.

Problemet er derfor ikke at alle norske arbeidsregler forsvinner den dagen et selskap skriver «EU Inc.» etter navnet.

Problemet er at forslaget kan skape nye smutthull, mer kompliserte kontrollforhold og større juridisk usikkerhet. Det kan bli vanskeligere å finne den reelle arbeidsgiveren, håndheve tariffavtaler og avgjøre hvilket land som skal føre kontroll. På selskapsnivå kan registreringslandet få direkte betydning for arbeidstakernes rett til medbestemmelse og representasjon.

Det er nettopp i avstanden mellom formelle rettigheter og praktisk håndheving at sosial dumping trives.

Forslaget er EØS-relevant,  og vil bli en del av norsk lovverk uansett.

EU-kommisjonen har merket forslaget som EØS-relevant. Norske myndigheter behandler det allerede i EØS-notatbasen.

Regjeringens foreløpige vurdering er at innlemmelse vil kreve norske lovendringer. Det kan blant annet bli nødvendig å endre eller supplere reglene om selskapsstiftelse, aksjekapital, registrering, aksjer, styre, medbestemmelse, fusjon, avvikling og insolvens.

Forslaget utfordrer direkte norske regler om minst 30 000 kroner i aksjekapital og krav om pålydende på aksjene. Det inneholder også regler om beskatning av aksjeopsjoner og forenklet avvikling av insolvente oppstartsselskaper – områder som kan skape vanskelige spørsmål om hva som faktisk omfattes av EØS-avtalen.

Norge har formelt en reservasjonsrett. Men etter mer enn 30 år med EØS har vi aldri klar å stoppe er vevedtak fra EU. Selv om det har vært upopulært har det alltid blitt slik som EU vil.

Les regjeringens EØS-notat om EU Inc..

Norge står utenfor når avgjørelsen tas

Her møter vi EØS-avtalens grunnleggende demokratiske utfordring.

Norge kan gi innspill gjennom EØS/EFTA-systemet. Norske departementer kan ha kontakt med EU-kommisjonen, medlemsland og representanter i Europaparlamentet. Norsk fagbevegelse kan påvirke gjennom ETUC, ETF og andre europeiske forbund.

Men Norge har ingen representanter med stemmerett i Europaparlamentet. Vi sitter ikke i EUs ministerråd når medlemslandene forhandler fram sin posisjon. Vi deltar ikke i de avsluttende forhandlingene mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen.

Når den endelige teksten er vedtatt, er det politiske kompromisset i EU i realiteten ferdig. EØS/EFTA-landene kan drøfte relevans og be om tilpasninger, men muligheten til å gjenåpne lovens grunnleggende innhold er svært begrenset.

EU Inc. viser hva EØS-debatten egentlig handler om.

Norge får adgang til det indre markedet og deltar i et omfattende europeisk samarbeid. Men når nye regler utformes, mangler vi den politiske representasjonen EU-landene har. Vi kan sende brev, møte beslutningstakere og påvirke gjennom europeiske organisasjoner. Vi kan ikke stemme.

Denne gangen gjelder det et regelverk som kan endre forholdet mellom selskapsfrihet, kontroll og arbeidstakerrettigheter i hele Europa.

Da er det ikke godt nok å stå på sidelinjen, og håpe at andre forsvarer interessene våre.

Kampen om EU Inc. foregår nå. I mangel  på egne påvirkningsmuligheter er det viktig at vi støtter opp under våre fagforeningskamerater i EU som engasjerer seg i denne saken, også på vegne av oss.

Mange bruker  denne saken  til  å si nei til EØS. Det er meningsløst. For er det noe er som er sikkert, så er det at det indre marked er noe vi aldri må gi fra oss. Og hadde vi vært medlemmer så hadde vi beholdt det indre markes, sluppet tollbarrierene mot EU, og i tillegg hatt full stemmerett som alle EU-borgere. .