Tyskland samler budsjettkritiske EU-land

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz samler torsdag likesinnede regjeringssjefer fra Nederland, Finland, Østerrike, Danmark og Sverige for å presse fram kutt i Kommisjonens forslag til EUs neste langtidsbudsjett, rapporterer Politico. Møtet i Berlin finner sted samtidig som presidenten for Det europeiske råd, António Costa, besøker EUs hovedsteder for å finne et kompromiss. Sveriges statsminister Ulf Kristersson ventes å delta digitalt. Irland, som leder Ministerrådet, legger fram nye kompromisstall på toppmøtet i oktober.

Frankrike blir Europas nye risikoland

Frankrike har i løpet av sommeren gått forbi Italia som det største bekymringsmomentet i Europa for obligasjonsinvestorer, rapporterer Financial Times. Renten på franske tiårige statsobligasjoner har ligget over den italienske siden i sommer, som følge av uro rundt høstens budsjett og neste års presidentvalg. Budsjettunderskuddet har vokst til over fem prosent av BNP, mens Italia rapporterer overskudd. Budsjettforslaget legges fram for nasjonalforsamlingen i slutten av september.

USA knytter droneangrep til Russland – Frankrike advarer mot flere angrep

Amerikansk etterretning knytter en eksplosiv drone ved Leipzig/Halle-flyplassen til Russlands militære etterretningstjeneste GRU, rapporterer Kyiv Independent. Dronen ble funnet ved et ukrainsk fraktfly med ammunisjon, men detonerte aldri. Frankrikes sikkerhetstjeneste advarer nå mot flere angrep på landets infrastruktur, ifølge Reuters. Tyske etterforskere har siden funnet ytterligere en drone og sprengstoff i området.

Ungarn klassifiserer Russland som en trussel

Ungarns regjering omtaler for første gang Russland som en trussel mot landet og Europa, i et dokument til FNs generalforsamling, rapporterer Tagesschau. Dokumentet, som er undertegnet av statsminister Péter Magyar, bryter med den Russland-vennlige linjen som ble ført under Viktor Orbáns 16 år ved makten. Under Magyar har Ungarn også innledet EUs tiltredelsesforhandlinger med Ukraina, noe Orbán tidligere har blokkert.

CIA-sjef advarer Russland i Moskva

USAs etterretningssjef John Ratcliffe ba under et besøk i Moskva tirsdag Russland om ikke å trappe opp konflikten med Nato-landene Estland, Latvia og Litauen, rapporterer Politico. Ratcliffe presset også Russland til å redusere sin militære og økonomiske støtte til Iran. Besøket var det første kjente av en CIA-sjef i Moskva siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022.

Verdensøkonomien tålte energisjokket

Verdensøkonomien har klart energisjokket etter krigen i Iran bedre enn ventet, sa IMF-sjef Kristalina Georgieva onsdag, ifølge Tagesschau. Oljeprisen ligger nå mellom 80 og 90 dollar fatet, ned fra toppnoteringen på over 118 dollar i vår. Georgieva uttrykte samtidig bekymring for svekkede statsfinanser i flere land. IMF ventes å legge fram nye vekstprognoser i midten av oktober.

AfD leder klart før valget i Sachsen-Anhalt

En ny måling før søndagens delstatsvalg i Sachsen-Anhalt viser 42 prosent oppslutning for AfD, ifølge Tagesschau. Regjeringspartiet CDU faller til 22 prosent, som er partiets svakeste måling noensinne i delstaten. Venstrepartiet Die Linke får 11 prosent, mens SPD og De grønne ligger på henholdsvis 8 og 6 prosent.

Nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her  

Island splittet om nye EU-forhandlinger

B.T. skriver at islendingene gruer seg til en folkeavstemning om å gjenoppta forhandlingene om EU-medlemskap, særlig på grunn av Donald Trumps uttalelser om Grønland. En innbygger sier: «Hvis han tar Grønland med makt, blir vi sannsynligvis de neste.» Uttalelsene har skapt bekymring og får noen til å vurdere tettere tilknytning til Europa. En Gallup-måling viser et knapt forsprang for ja-siden på 51,5 prosent. Avstemningen handler om å starte forhandlinger, ikke direkte om medlemskap.

I en analyse i Information skriver Martin Gøttske at Island ligner en nærmest ideell EU-kandidat, men at velgerne er dypt splittet i spørsmålet om å gjenoppta medlemskapsforhandlingene. Fiskeri, suverenitet, inflasjon og sikkerhet er sentrale stridstemaer, mens geopolitisk uro og Donald Trumps trusler mot Grønland har styrket argumentet for tettere europeisk tilknytning. EU ser samtidig Island som en strategisk gevinst i Arktis. Utenriksminister Thorgerdur Katrin Gunnarsdottir sier: «Vi vil ikke undertegne en avtale som ikke slår fast vår suverenitet og fulle kontroll over fiskeriene.»

Altinget skriver at Island er dypt splittet før folkeavstemningen 29. august om å gjenoppta EU-medlemskapsforhandlingene. Ja-siden fremhever geopolitisk usikkerhet, innflytelse på EU-regler og den islandske kronens sårbarhet, mens nei-siden frykter tap av selvbestemmelse, særlig over fiskeri, landbruk og energi. Russland, Donald Trumps uttalelser om Grønland og Islands plassering i Arktis har skjerpet debatten, men målingene viser fortsatt dødt løp.

Kilder: B.T., onsdag; Information, side 8–9, torsdag; Altinget.dk, torsdag

Ekstra CO₂-kvoter kan ramme grønne virksomheter

Jyllands-Posten skriver at EU-kommisjonens forslag om å utstede 1,6 milliarder ekstra CO₂-kvoter fram mot 2040 kan svekke kvoteprisen og ramme grønne danske virksomheter som har investert i elektrifisering, fornybar energi og CCS. Tankesmien Ceri advarer mot høyere utslipp og tviler på at økt CO₂-lagring kan oppveie dem. Dansk Industri ser forslaget som et akseptabelt kompromiss for europeisk konkurranseevne. Forslaget skal nå forhandles i Europaparlamentet og Ministerrådet.

Kilde: Jyllands-Posten.dk, onsdag

Ekstrem varme og tørke rammer europeisk landbruk

Politiken skriver at ekstrem varme og tørke har rammet landbruket hardt i Frankrike og flere andre europeiske land, med betydelig lavere avlinger. EUs landbrukskommissær Christophe Hansen sier: «Klimasjokk er i ferd med å bli den nye virkeligheten for landbruket.» I Frankrike planlegger regjeringen en hjelpepakke på 145 millioner euro, samtidig som debatten om vanning og vannreservoarer tilspisses. Bønder og eksperter etterlyser også endringer i dyrkingsmetoder og landskap for å holde bedre på vannet.

Kilde: Politiken, side 8, torsdag

EU styrker samarbeidet med Marokko etter migrantpress

I en analyse i Weekendavisen skriver Kasper Kloch at migrantstormen mot Ceuta har satt fart på en strategisk samarbeidsavtale mellom EU og Marokko, som ligner avtalen med Egypt. EU sender allerede betydelige summer til Rabat for grensekontroll, og ytterligere 190 millioner euro ventes fram mot 2027.

Til tross for dette har Marokko gjentatte ganger brukt migranter som politisk pressmiddel, senest i 2021 og igjen nylig. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen omtaler Marokko som en viktig strategisk partner som bør få mer støtte.

El País-journalisten Carmela Ríos sier:

«For et paradoks: Den alvorligste grensekrisen Spania har opplevd i nyere tid, har ikke fått EU til å redusere avhengigheten av Marokko. Tvert imot utløser den nå mer penger, mer samarbeid og større politisk tyngde til Rabat som vokter av Europas yttergrense.»

Kilde: Weekendavisen.dk, onsdag

Ny Draghi-gruppe vil styrke Europas konkurranseevne utenfor EU-systemet

Børsen skriver at Siemens-sjef Jim Hagemann Snabe ikke blir formelt medlem av Mario Draghis nye Rhine Group, men at han bare var invitert til et møte. Ifølge Politico ser EU-kommisjonen med bekymring på gruppen, som vil utvikle reformer utenfor EU-systemet for å styrke konkurranseevnen.

Et medlemskap ville vært ubehagelig fordi Snabe siden juni har vært spesialutsending for industriell kunstig intelligens og rådgiver for Ursula von der Leyen, som ikke var orientert om Draghis initiativ på forhånd.

Kilde: Børsen.dk, onsdag

ChapsVision utfordrer Palantir med europeisk sikkerhetsteknologi

Berlingske skriver at det franske selskapet ChapsVision vil utfordre amerikanske Palantir i Europa, der bekymringen for avhengighet av amerikansk teknologi og kontrollen over sensitive data øker.

ChapsVision har erstattet Palantir hos den franske etterretningstjenesten, forhandler med myndigheter i EU og konkurrerer om tyske forsvars- og politikontrakter. I Danmark har selskapet inngått partnerskap med NORAD om et europeisk alternativ for forsvars- og sikkerhetssektoren, med vekt på datasuverenitet og europeisk kontroll.

Kilde: Berlingske.dk, onsdag

Felles EU-barnemodus skal styrke sikkerheten på nettet

I en kronikk i Berlingske skriver Jesper Seeberg at ansvaret for barns internettbruk bør ligge hos foreldrene, ikke staten. Han påpeker at aldersverifisering, som Australia og Storbritannia har forsøkt, har begrenset effekt og skaper nye problemer.

EU-kommisjonens løsning for aldersverifisering er mer personvernvennlig, men løser ikke det grunnleggende spørsmålet om ansvar. Seeberg foreslår at EU vedtar en felles minimumsdefinisjon av en obligatorisk barnemodus for smarttelefoner og PC-er, som foreldre enkelt kan aktivere.

Dette vil skape et digitalt sikkerhetsnivå uten å erstatte foreldrenes ansvar med statlig kontroll. Han skriver:

«Vi aksepterer allerede at foreldre har hovedansvaret for hva barna ser og gjør hjemme. Det bør også gjelde på internett.»

Kilde: Berlingske, side 18, torsdag

Europa risikerer å tape kappløpet om selvkjørende biler

I en kommentar i Berlingske skriver Hakon Iversen, Jeppe Juul, Michael Nielsen og Thomas Møller Sørensen at Europa er i ferd med å tape kampen om selvkjørende biler til USA og Kina. De mener dette også er en geopolitisk maktkamp.

Forfatterne påpeker at USA og Kina investerer massivt og tester teknologien i stor skala, mens Europa fortsatt diskuterer regulering. De oppfordrer EU til å harmonisere lovgivningen, bruke markedsadgang strategisk og investere i egen teknologistack, blant annet gjennom EU-kommisjonens initiativ ECAVA.

De understreker at Europas styrke avhenger av medlemsland som tør å gå foran:

«Neste generasjons mobilitet vil bli skapt et sted. Det kan bli i Hamburg, Göteborg og København. Det kan også skje uten europeisk innflytelse i San Francisco og Shanghai.»

Kilde: Berlingske.dk, onsdag