Rapport advarer: Klimaendringene overoppheter Europas hav
Europas hav blir overopphetet, og klimaendringene er årsaken, sa forskere onsdag. I en rapport advarer de om at marine hetebølger truer økosystemer og kystsamfunn. Ifølge forskerne er global oppvarming drivkraften bak årets høye havtemperaturer i Middelhavet og deler av Atlanterhavet.
– I juli var gjennomsnittstemperaturen i hele Middelhavet litt over 27 grader. Det var den høyeste julitemperaturen som noen gang er målt, sa klimaforsker Catherine Gregory til Politico.
– En bøye vest for Mallorca målte mer enn 33 grader i åpent farvann, la hun til.
Danmarks statsminister: «En stor fiende har begynt å vokse innenfra»
Under en debatt i Folketinget i forrige uke om migranthendelsen i Ceuta tok Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Frederiksen opp spørsmålet om EUs fiender. Ved siden av Russland finnes det også en fiende innad i EU, påpekte statsministeren.
– Problemet er at en stor fiende har begynt å vokse innenfra. Det er utlendinger som har kommet til Europa, Hamas-tilhengere, mennesker som begår terror mot europeiske samfunn, mennesker som ikke anerkjenner våre grunnleggende europeiske verdier, og mennesker som sympatiserer med noen av de mørkeste kreftene i verden. Europa er derfor truet. Problemet er at vi er truet både utenfra og nå innenfra. Det skyldes ikke uenighet mellom den danske og den spanske regjeringen, men mennesker med islamsk bakgrunn som dessverre ikke ønsker det åpne og frie europeiske samfunnet, sa Mette Frederiksen.
Intern S-strid etter Frederiksens allianse med Meloni: «Uakseptabelt»
Den italienske sosialdemokraten Peppe Provenzano og den spanske sosialdemokraten Javi López har skrevet til lederen for Det europeiske sosialdemokratiske partiet, Stefan Löfven. De klager på Danmarks statsminister Mette Frederiksens samarbeid med Italias høyreorienterte statsminister Giorgia Meloni etter migranthendelsen i Ceuta, melder ANSA.
De to krever at Frederiksens handlemåte blir diskutert på neste partimøte. Brevskriverne mener det er uakseptabelt at et medlem av deres egen politiske familie valgte å alliere seg med Meloni mot den sosialdemokratisk ledede regjeringen i Spania mens landet sto overfor et ekstraordinært press.
«Vi sto samlet da Italia møtte et ekstraordinært migrasjonspress på Lampedusa, da enkelte medlemsland ble utsatt for at Belarus brukte migranter som pressmiddel, og da president Trump truet Grønland og europeisk suverenitet», la Provenzano og Javi López til.
Rasmus Stoklund, talsperson for de danske sosialdemokratene, avviser kritikken, melder Euractiv.
– Socialdemokratiet står fast ved sitt engasjement for en streng innvandringspolitikk, sa Stoklund.
Sverige har lavest inflasjon i EU
Den årlige inflasjonen i EU steg noe fra juni til juli og ble målt til 3,0 prosent, opplyste Eurostat onsdag. I Sverige falt inflasjonen merkbart og var i juli på 0,3 prosent – det laveste nivået i EU.
Iran-krigen dobler gassprisen for Europa
Europeiske husholdninger forbereder seg på enda en økning i energiutgiftene som følge av konflikten mellom USA og Iran når fyringssesongen begynner i oktober, melder Bloomberg.
Prisene på gass for vinterlevering er mer enn dobbelt så høye som året før, mens strømprisene i Tyskland, regionens største energimarked, har økt med 50 prosent. Prisene ligger fortsatt langt under toppnivåene fra 2022, blant annet takket være en rask utbygging av solenergi og andre fornybare energikilder de siste årene.
Nederland kritiserer USAs sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen
Nederlands kristendemokratiske utenriksminister Tom Berendsen kritiserte Trump-administrasjonen tirsdag etter at USA innførte sanksjoner mot to høytstående tjenestepersoner ved Den internasjonale straffedomstolen. Bakgrunnen var etterforskning av påståtte israelske forbrytelser i Gaza, melder Politico.
«Nederland beklager de siste sanksjonene mot tjenestepersoner og ansatte ved Den internasjonale straffedomstolen», skrev Berendsen på X. «Internasjonale domstoler og tribunaler må kunne utføre sine mandater fritt.»
Ukrainas avsatte forsvarsminister krever valg – til tross for krigen
Ukrainas nylig avsatte forsvarsminister Mykhajlo Fedorov krever at landet holder valg til tross for den pågående krigen, melder SVT.
– Vi kan ikke la Putin bestemme når ukrainerne kan velge sin egen regjering, sier han.
Ukrainsk lov forbyr imidlertid valg under en pågående krig. Ifølge Reuters er Fedorovs oppfordring den første av sitt slag fra en fremtredende ukrainsk politiker siden Russland innledet sin fullskala invasjon i 2022.
– Zelenskyj har ingen sjanse til å vinne det neste valget, sier forsker Ryhor Nizhnikau ved Utrikespolitiska institutet i Finland, ifølge Yle.
Portugal forbyr heldekkende slør
Portugals president har godkjent en lov som forbyr tildekking av ansiktet på offentlig sted. Tiltaket anses som rettet mot muslimske kvinner som bruker heldekkende slør, melder TT/GP.
Andre oppdateringer
De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her
Kommisjonen kritiseres for færre konsekvensanalyser
Altinget skriver at EU-kommisjonen avviser at alle lovforslag krever konsekvensanalyser, men erkjenner at antallet analyser har gått ned, og vil bruke dem oftere fremover. Kommissær for forenkling Valdis Dombrovskis fremhever at arbeidsdokumenter kan gi et tilstrekkelig analysegrunnlag, mens lederen av Folketingets Europaudvalg, Malte Larsen, mener at svaret bagatelliserer problemet.
Bare 14 av de 64 forslagene som Folketinget ga regjeringen mandat til, var ledsaget av konsekvensanalyser. Utvalget vurderer nå å kreve en mer konkret redegjørelse fra Kommisjonen.
Kilde: Altinget.dk, torsdag
Spania vil hente mindreårige migranter fra Ceuta
Ritzau skriver at den spanske regjeringen arbeider med å hente 500 mindreårige migranter fra Ceuta til det spanske fastlandet. Meldingen kommer etter at EU-kommisjonen har slått fast at migrantene i Ceuta ifølge EU-lovgivningen skal returneres til Marokko.
Omkring 70 000 migranter ankom den spanske eksklaven fra Marokko 30. juli. De fleste er siden blitt sendt tilbake. Spansk lov pålegger staten å ta hånd om enslige migranter under 18 år.
Kilder: Ekstrabladet.dk, onsdag; Berlingske.dk, onsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag; B.T., onsdag
Klima: EUs klimaplan utfordres av svekket CO₂-opptak i skogene
Jyllands-Posten skriver at det reises alvorlig tvil om beregningene i EUs omfattende klimaplan, særlig når det gjelder skogenes betydning for opptaket av CO₂.
Forskning viser at kapasiteten til Europas skoger til å ta opp og lagre CO₂ vil være redusert med 39 prosent i 2030 sammenlignet med 2010. Dette skyldes først og fremst tørke, skogbranner og skadedyr som granbarkbillen.
– Den eksisterende klimaplanen holder ikke. Hvis vi skal nå målene, må vi gjøre noe annet, sier klimaprofessor Jørgen E. Olesen.
EU-kommisjonen reviderer forordningen for å endre målene, ettersom skogene ikke forventes å kunne levere det planlagte CO₂-opptaket.
Kilde: Jyllands-Posten, side 6–7, torsdag
Utenrikspolitikk: Økonomiske hensyn svekker EUs sanksjoner mot Russland
I en kommentar i Politiken skriver Søren Astrup at EUs 21. sanksjonspakke mot Russland viser hvordan økonomiske hensyn begrenser presset mot Moskva.
Etter press fra Hellas ble skipsfartsnæringen unntatt fra tiltakene. Selskaper som Dynagas kan dermed fortsette å frakte russisk flytende naturgass, LNG, til Europa.
Astrup fremhever samtidig at bare litt over halvparten av de 213 russiske bankene med forbindelser til utlandet nå omfattes av EUs sanksjoner.
Kilde: Politiken, side 6, torsdag
Dansk overimplementering av EU-regler øker byrdene for næringslivet
I en kommentar i Jyllands-Posten skriver Jonas Herby, administrerende direktør i IRES – Institut for Reguleringsstudier, at regjeringens mål om å redusere byrdene for næringslivet med 25 prosent innen 2035 er for snevert dersom det bare omfatter papirarbeid og ikke inkluderer alle kostnader for næringslivet, innbyggerne og offentlig sektor.
Han påpeker at nesten 60 prosent av regelverket i Danmark kommer fra EU, og at EU-tiltak i 2024 medførte nye årlige byrder på nesten ti milliarder danske kroner.
– Et mål for byrder som ikke omfatter EU-regulering, er som å slanke seg ved bare å telle kaloriene i frokosten, sier Herby.
I et debattinnlegg i Jyllands-Posten skriver Jacob Jensen, Morten Løkkegaard og Jesper Beinov at Danmark ofte overimplementerer EU-regler. Dette skaper unødvendige byrder for danske bedrifter.
Den nye emballasjeforordningen og direktivet om lønnsgjennomsiktighet er eksempler på områder der Danmark går lenger enn EUs krav, selv om EU har lagt inn fleksibilitet for mindre virksomheter.
EU-kommisjonen har innledet en høring om overimplementering. Regjeringen bør benytte denne anledningen til å stake ut en tydelig kurs mot minimumsimplementering, mener forfatterne.
– Danmark skal ikke gå foran med flere krav. Vi skal gå foran med bedre regulering. Og det haster, skriver de.
Kilder: Jyllands-Posten, side 11 og 18, torsdag
Regjeringen kritiseres for å prioritere sikkerhet fremfor frihetsrettigheter
I en kommentar i Berlingske skriver Amalie Lyhne at statsminister Mette Frederiksen og Socialdemokratiet prioriterer sikkerhet fremfor innbyggernes frihetsrettigheter.
Dette kommer til uttrykk i uttalelser om at det er nødvendig å inngå kompromisser om borgerlige frihetsidealer for å «passe på Danmark», og i forslag om økt overvåking og den omdiskuterte PET-loven.
Lyhne trekker også frem Peter Hummelgaards syn på krypterte tjenester og EUs chatkontroll, der kriminalitetsbekjempelse blir prioritert. Hun kritiserer dessuten regjeringens planer om å bruke fotlenke på personer som ikke er straffedømt, og spør om dette er det Danmark danskene kjenner og er glade i.
– Man er nødt til å inngå enkelte kompromisser om de borgerlige frihetsidealene man tidligere har dyrket, for å være sikker på at man kan passe på Danmark, sier Lyhne.
Kilde: Berlingske, side 16, torsdag
Gefion vil styrke dansk og europeisk AI-uavhengighet
Jyllands-Posten skriver at superdatamaskinen Gefion lanserer en ny strategi som skal gi danske bedrifter et alternativ til de amerikanske AI-gigantene.
Med nye brikker fra Nvidia og samarbeid med Corti og Trifork skal Gefion i større grad levere datakraft til den daglige driften av AI-løsninger. Løsningen skal sikre at data forblir i Danmark og behandles i samsvar med EUs regelverk, samtidig som avhengigheten av amerikanske leverandører reduseres.
Corti fremhever modeller basert på åpen kildekode som en mulighet til å styrke Europas posisjon i AI-kappløpet.
Kilde: Jyllands-posten.dk, onsdag